..Om man bare hadde guts nok til å si det gitt...jaja, så sitter jeg her igjen, syk, nesten uten stemme og snart uten leilighet, føles som om jeg kan telle de som virkelig bryr seg om meg på ei hånd, men har det allikevel bra :)
Så jeg begynte å tenke da, noe jeg ofte gjør når jeg sitter og blogger.. Hva i helvete er det jeg gjør som klarer å dytte alt og alle unna meg..? jeg meiner, jeg fikk blankt "nei" da jeg spurte om jeg kunne få flytte hjem.. Det virker som om verden og universet er dritsinte på meg, og jeg spør meg hvorfor..(?) Er det noen som kan svare meg på det? Når jeg som regel er snill mot alt og alle, og møter bare dritt, falske rykter, osv? Er det rart man begynner å lure da?
Er det sjalusi som får de du trodde var gode venner til å sette ut rykter om at du er mongo og narkoman, og ikke klarer å ta vare på deg selv eller de rundt deg, ikke gidder å gjøre noe hjemme, når det da faktisk er jeg som gjør alt og rydder opp i andres rot...?
Får ikke sagt noe anna enn at jeg er og blir skikkelig skuffa og lei meg når jeg får høre igjen sånne ting, noe jeg absolutt ikke hadde forventa..
Så til deg, kjære deg, som dette gjelder spesielt, Tusen takk.. for at du var en så god falsk venn, som jeg faktisk hadde gått gjennom ild for.. Det er takka man får igjen.
Du er så selvsentrert og egoistisk at jeg spyr av deg!
Jeg tror det bare er best om vi ikke snakkes på ei stund, men mens du er bak ryggen min og snakker dritt, kan du være så vennlig å dra ut kniven du satte i ryggen min?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar